Hver bydel har et hjerte: Grünerløkka

tre-i-torshovparkenA tree at St. Hanshaugen. (Have a closer look at what is hanging from the branches…)

 

Et tre på Tøyen

Da jeg var liten så mistet jeg ei stygg brun lue.
Det var et uhell men mora mi trodde at jeg mistet den med vilje.
I dag liker jeg brun. Den er en av mine favorittfarger.
Men på den tiden hadde alle jentene i klassen min luer som var rosa og lilla og glitrende.
Men det var et uhell at jeg mistet den stygge brune lua.
Kanskje grunnen var at det var kaldt på vei til skolen og på vei tilbake skinte sola og jeg ville at håret mitt skulle ta til seg litt lys.

Noen dager senere fant mora mi den stygge brune lua i midten av en stor dam.

Hun tok en pinne og fisket lua ut av det skitne vannet.
Mora mi tok den stygge brune lua hjem og vasket den.
Og den nyvaskede lille brune lua var på hodet mitt dagen etter.
Det er lenge siden, men jeg tenkte på det på grunn av en flott liten brun vott.
Den votten henger på et tre i Botanisk Hage.
Der er det et skilt som sier «Norsk vinterklærtre».

Om våren får det knopper.
Om sommeren er bladene grønne som vanlig.
Om høsten blir bladene oransje og gule og brune, også som vanlig.
Men om vinteren så blomstrer ensomme votter, fortapte skjerf og mistede luer.

 

Norsk vinterklærtreNorwegian winter clothes tree

 

Grünerløkka

This project is from my perspective as a foreigner living in Oslo. I bet you’re wondering what kind of foreigner. Well it’s a long answer, in fact I have a Tumbr blog which is wasting away wherein I try to the answer the question, “Where are you from?”. The short answer is that my culture is a mixture of influences from Jamaica (where my grandparents are originally from), England (where I was born and also moved back to as a young adult and began my working life), and America (where I grew up and was educated). I am also starting to notice small things about Norway that make me feel I belong here, but I wouldn’t go as far as to refer to myself as partially Norwegian… yet.

I’m taking a few risks by starting this project with Grünerløkka. First of all, by first impressions Grünerløkka might be the coolest bydel [borough] in Oslo. So, if this is the coolest blog post of them all, everything is downhill from here. The second risk is that the first poem I have written was inspired by something I saw at Botaniske Hage [the Botanical Gardens] which is in the neighbourhood of Tøyen. There is some debate as to whether Tøyen is in Grünerløkka or Bydel Gamle Oslo. The lines separating the two boroughs have been redrawn at different points and I think the best people to make a final call on this are the residents who live on the border. I am choosing not to involve myself in the debate. For those of you who feel strongly on the subject I can I assure you that I will revisit the topic when I write about Gamle Oslo. Based on the maps I have access to I have established that the part of Tøyen that the Botanical Gardens is in, is the area that is considered Grünerløkka. Finally, Grünerløkka is very large. This may also be the longest blog post of them all.

votter-pa%cc%8a-treOne of the first things that stands out about Grünerløkka is its name. What is that “ü” doing in there?! That’s not Norwegian! According to Wikipedia Grünerløkka is named for Friedrich Grüner. I couldn’t find any information about him, but other notables with the same surname are primarily German. The “løkka” part is the Norwegian word for “the paddock”, so “Grüner’s field”.

There is a lot to do in this bydel so I chose to pick some highlights. For nightlife and dining Blå [Blue] is a nightclub with good DJ’s and nice drinks. They also have live gigs sometimes, I haven’t been to one yet, but I am aware of it because I’ve stopped by before and it was too full to get in. Right next door is a bar called Ingensteds, I love the name of this place the direct translation is “No Place”. I imagine, some drunk person being asked where they have been and responding “Nowhere”. Nighthawk Diner is an American style diner which I personally love. Their pancakes are the real deal. Mathallen is a huge complex with many restaurants, bars, food boutiques. I work with oslo soup, which is a micro-funding foodie experience. Our most recent event was at Smelteverket in Mathallen. Smelteverket has the longest bar in Oslo and really very nice ambience.

teddybjorn-pa%cc%8a-billettmaskinAs for culture: there is Black Box teater, which seems to have a reputation for experimental theatre. Munchmuseet is also in the part of Tøyen that is included in this bydel. Edvard Munch is one of the more famous Norwegian artists. I remembered him from my university days in Art Appreciation 101, as the “scream guy”. I also work with the Oslo International Rumi Festival and we have moved to Victoria Jazzscene, but I am familiar with Riksscenen from having the festival there in previous years. Riksscenen is located in a vibrant area of Grünerløkka near a former beer factory.
I am not an outdoorsy person so when I speak of outdoor life I’ll probably be referring to parks and the like. In this bydel we have Torshovdalen which is known for it’s grassy knolls and a huge statue of a baby’s head and the aforementioned Botaniske Hage. The gardens are a part of the Naturhistorisk Museum [Natural History Musem] which is part of Universitet i Oslo [the University of Oslo].

Det finnes til og med en norsk bok om en vott på villveie. There is even a Norwegian book about a missing glove.

I’ve concluded that for me that the heart of Bydel Grünerløkka is in the midst of the Botanical Gardens. It is a serene, beautiful, poetry inspiring space which is set apart from a neighbourhood that could otherwise be described as bustling.

wordcloud

Throughout 2017 poet and blogger Leeanne Stoddart will travel around Oslo searching for the heart of each borough. She will write blogs, take photos, and write poetry from each place she visits. You can trace the journey here, and follow @hverbydelharethjerte on Instagram. The blog posts will be in English, whilst the poetry is in Norwegian.

 

Leeanne framfører "Et tre på Tøyen" under Andre Historier på Det Andre TeatretLeeanne performed “Et tre på Tøyen” under Andre Historier
på Det Andre Teatret 19th January 2017.

Posted in Hver bydel har et hjerte, Imploding Fictions | Leave a comment

Arbeidstittel: “Arr”

Øystein Ulsberg Brager har fått med seg Agate Øksendal Kaupang, Kristofer Blindheim Grønskag, Marta Huglen Revheim og Benjamin Noble for å utvikle konseptet til en ny TV-serie. Dramaserien har fått tittelen Arr.

Mer om innholdet kommer snart.

Skriveprosjektet er en del av Oslo16, det nye filmsenteret som bygges i de gamle lokalene til Stenersenmuseet. En stor takk til Jan Vardøen og folka bak Oslo16!

Takk også til Arne Berggren og Kristine Berg fra Stimstory for inspirerende introduksjonsseminar.

For mer informasjon om serien kontakt oss gjerne via oysteinbrager (a) hotmail.com.

 

 

– Oystein

Posted in Øystein Ulsberg Brager | Leave a comment

New project: Hver bydel har et hjerte / The Hearts of the City

Throughout 2017 poet and blogger Leeanne Stoddart will travel around Oslo searching for the heart of each borough. She will write blogs, take photos and write poetry from each place she goes to. You can trace the journey on Imploding Fictions’ webpage, here on our blog, or follow @hverbydelharethjerte on Instagram. The blog posts will be in English, whilst the poetry is in Norwegian.

wordcloud

Leeanne Stoddart er på leting etter Oslos mange hjerter. Hun vil gi en poesigave til sin nye hjemby som kan minne beboerne om Oslos vakreste sider.

I løpet av 2017 skal poet og blogger Leeanne Stoddart besøke alle bydelene i Oslo, samt områdene Sentrum og Marka, på leting etter hvert områdes sjel. Hver bydel skal foreviges med lyrikk, et reisebrev/blogg, og fotografier på Instagram. På slutten av året arrangerer vi diktkvelder rundt om i byen, og du kan høre Leeanne framføre det ferdige diktverket om Oslo.

Reisebrev, lyrikk og bilder postes på Imploding Fictions’ hjemmeside fortløpende, samt her på bloggen, så sjekk innom og følg Leeannes reise gjennom Oslo. Følg også @hverbydelharethjerte på Instagram.

photo credit Anthony McFarlaneLeeanne Stoddart. Foto: Anthony McFarlane

More to come soon. Watch this space!

Prosjektet er et samarbeid mellom poet og blogger Leeanne Stoddart og Imploding Fictions, og er støttet av Oslo Kommune.

 

Oslo Kommunes byvåpen logo

 

– Oystein

Posted in Hver bydel har et hjerte, Imploding Fictions | Leave a comment

Nyttårstanker: Frihet i det frie feltet

Radha is looking good with Hide & Seek TheatreFoto fra “Radha is looking good”
av Chandni Mistry (UK) and Tal Jakubowiczova (ISR),

gjestespill fra Hide & Seek Theatre
på Theatre Café Festival Oslo i 2014
Fotograf: Ida Oppen

Noen nyttårstanker om skillet mellom institusjon det såkalte frie feltet.

Jeg ønsker frihet i det frie feltet
Når Tore Vagn Lid setter opp noe på Black Box, og når Tore Vagn Lid setter opp noe på Nationaltheatret, så er det den samme estetikken, det samme kunstsynet, den samme mannen. Institusjonene spiser seg inn på det frie feltets enemarker og redefinerer seg i vårt bilde. I denne virkeligheten kan ikke Kulturrådet innsnevre det frie feltet med en konservativ definisjon av hva som er nyskapende.

Ettersom institusjonene naturlig nok ikke forholder seg til Kulturrådets snevre definisjon av deres ansvarsområde, og ikke kun posisjonerer seg som tekstfortolkere og forkjempere for det dramatiske, det klassiske eller det regi-drevne, men i stedet stjeler fra det frie feltet og konkurrerer mot oss med våre egne kunstnere, og framhever devising og det gruppeskapte, og omfavner det avant gardistiske, så må det frie feltet som motsvar få lov til å konkurrere med institusjonene på det som har vært deres enemerker. Vi må få lov til konkurrere innen tekstfortolkning og regiteater, vi må få lov til å sette opp tekster som allerede er skrevet før prøvene starter, vi må få lov til å undersøke de små og subtile nyansene. Det må ikke alltid kreves av oss at vi skal sprenge grenser, vi må få lov til å kile dem. Det må ikke kreves av oss at vi skal snu alt på hodet, vi må få lov til velge selv hvilken retning vi skal se i, framover, bakover, utover, innover. Vi må få lov til å vise at vi også har rett til å eie og definere hva en god tekst er for noe. Vi må få lov til å framelske det nydramatiske, det re-moderne. Vi må få lov til å utvikle skuespillerkunsten ikke bare performancekunsten. Vi må få lov til å fortelle historier, ikke bare fragmentere og plukke fra hverandre.

Som regissør i det frie feltet har jeg behov for å utvikle mitt kunstnerskap i dialog og debatt med institusjonene, ikke innenfor en pre-definert ramme som først forteller meg at jeg må være nyskapende, og deretter forteller meg hva det betyr for noe. Jeg vil sette opp stykker med roller og dialog. Og jeg mener ikke at alt i det frie feltet må ha roller og dialog. Men jeg mener at noe kan ha det. Fordi noe på institusjonene ikke har det. Og jeg mener at institusjonene ikke skal få ha enerett på enkelte estetiske former. De skal ikke ha monopol på dramatisk skrivekunst. Hvis insititusjonene har friheten til å kunne jobbe med tekstflater og kaleidoskopiske collager (f.eks. Styrtet engel), så må det frie feltet få lov til å faktisk være fritt. Vi i det frie feltet er ikke bare utolkbare hippiekunstnere. Vi sitter også på kompetanse innen den klassiske, den moderne og den situasjons- og fiksjons-baserte dramatikken.

Kulturrådets fokus på nyskapning må utvides til også å inneholde nytolkning og tolkning. Fokuset på det radikale og aggressive må utvides til å inneholde det subtile, det forsiktige, det opphøyende.

Det frie feltet må få lov til å omfavne den internasjonale dramatikken, ikke tvinges til å produsere ny tekst hvis en egnet tekst allerede finnes.

Internasjonal dramatikk
Endringen som er nødvendig går ikke bare på definisjonen av hva som er nyskapende. Det handler også om den internasjonale dramatikken.

Hvorfor skal institusjonene ha enerett på å få bestemme hvilke dramatikere det norske publikumet skal få oppleve? Hvorfor skal de få bestemme hva som hører til i den kontemporære kanonen? Hvilke historier som er relevante? Hvilke stemmer som fortjener oppmerksomhet? Hvem som har noe å si til det norske folk?

Også her trenger institusjonene konkurranse. Også her må det frie feltet få anledning til å gå institusjonene i møte og si: Nei. Det er ikke bare den semi-komersielle giganten Yasmina Reza som er verdt å sette opp. Publikum må også få se de andre, små, rare, spesielle, fantastiske dramatikerne som finnes der ute.

Det frie feltet har andre kontakter, andre nettverk og andre prioriteringer. Dette påvirker stykkevalg. Dette vil gi et mangfold som er gunstig, levende, utfordrende, mangfoldig – og nyskapende. Det frie feltet må få nyskape teksttilfanget.

Kulturrådets kriterier bør derfor endres til å inkludere “tekster og verk ikke satt opp i Norge før”. En norgespremiere bør per definisjon være like positivt for bredden i norsk teater som det en urpremiere på et devised verk er.

Uten denne bredden står norsk teater  og det frie feltet i fare for å bli insulær, provinsiell, seg selv nok. Norsk scenetekstproduksjon må eksistere i samspill med den samtidige verdensdramatikken. Og den må derfor ikke begrenses av institusjonenes prioriteringer, smak og publikumsjag, som påvirker deres stykkevalg.

– Øystein

Posted in Øystein Ulsberg Brager, OIT | Leave a comment

New play available for production

pip-and-oystein-predictions-press-photo-3As from 2016, Thorne and Brager are focusing their collaboration more on co-writing than co-directing. Here’s info on our first finished play:

A Magician’s Death

Roles: 2 W / 4 M
Length: 67 pages

The famous magician William Elsworth performs the infamous Bullet Catch Routine – and gets shot dead. The fiction of the theatre turns rapidly into bloody truth, but off stage the lies still flourish, as no one wants to admit to murder…

This play merges new writing with a taut crime story.

Interested in reading A Magician’s Death or inquiring about rights? Please get in touch via implodingfictions (a) gmail.com

Posted in Imploding Fictions | Leave a comment

Short story collections

Joint artistic director of Imploding Fictions, Øystein Ulsberg Brager, has just published two short story collections, one in English and one in Norwegian (with enitrely different stories). You can purchase them from blurb.com in print or in eBook-format, or from the Apple iBooks store.

This year’s Christmas present, perhaps?

– Oystein

Posted in Øystein Ulsberg Brager | Leave a comment

ungTEKSTakershus – play writing competition

a3

OIT recommends: ungTEKSTakershus – PLAYWRITING COMPETITION
Application date: 30th September 2016
Send your application to: oubrager [at] akershusteater.no

Do you write plays, performance, hip hop theatre, musicals, slam poetry? Plays and performance texts exist in a myriad of genres!

Join the competition and win a five month, weekend based play writing course led by Øystein Ulsberg Brager from Imploding Fictions, alongside other guest teachers. The competition is run by Akershus Theatre and is open to everyone between 15 and 25 who live in or close to Akershus County, Norway.

To apply for the competition you have to send us:
– A synopsis (max 1 page)
– A short excerpt of text (1-4 pages)
– A little bit about yourself (½ page)

Criteria
– You must be between 15 and 25 when you apply.
– You must be available to attend the course if you win. It will take place approximately every second weekend between October 2016 and February 2017 at Akershus Teater in Lillestrøm, Norway.
– There are no genre conditions.
– You do not need previous experience.

BONUS! Everyone who applies for the competition are invited to a complimentary one day crash course in writing for the stage on the 22nd October at Lillestrøm Kultursenter, 11:00 – 16:00.

Any questions? Read more here:
http://www.akershusteater.no/event/manuskonkurranse/

facebookheader-2

– Oystein

Posted in Imploding Fictions | Leave a comment

Theatre Café Webinar Series

The final leg of the Theatre Café Festival Europe 2014 – 2015 has involved making a webinar series chock-a-block with expertise in writing and creating theatre for young audiences.

Check out our in depth interviews with experts from the several EU countries, presented in handy five-to-ten minute chunks!

Most of the videoes are already online at www.youtube.com/oslointernasjonale , and the missing few will be uploaded before Christmas.

We hope you find both insight and inspiration!

 

EU_flag_cult_EN-01With the support of the Culture Programme of the European Union.

Posted in OIT, Theatre Café Festival | Leave a comment

Thanks

IO_MG_2079 copy

Alongside being artistic director of Imploding Fictions I also do a number of other things. At the moment, one of those things is writing a script. (I won’t tell you any more… It’s all very secret…)

A number of people have been very helpful and kind in answering my research questions, assisting me with translating and proof reading, and in a number of other ways supporting my process. I would like to give credit where credit is due. So to everyone who’s helped out:

Thank you. It is greatly appreciated.

Here is a list of people who have helped me or are currently helping me. I hope I have remembered everyone. (If you are missing off the list, let me know viagraspills.com….iagra/.)

Thanks to:

Kristofer Blindheim Grønskag, Stein Hiller Elvestad, Electa Behrens, Amir Mirzai, Gunilla Bergerham, Eva Bäckman, Torgrim Mellum Stene, Philip Thorne, Sammy Metcalfe, iara Solano, Gianluca Iumiento, Foreningen for gresk-norsk samarbeid innenfor kultur og humaniora, Marianne Jonger, Karl-Oskar Stål og Gerd Jorunn Møller Delaveris ved Folkehelseinstituttet, Douglas Draper ved Esperanto Norge, Laureline og Christian Gormsen Démonet, Alicja Ziolko, Guri Sogn Andersen og resten av Marinbiologene på Marinbiobloggen, Bodil Grandhagen ved Oslo Universitetssykehus, Gjermund Stenberg Eriksen, May Helle Teigen, Astrid Liodden og Robert Bø fra Røde Kors

Special thanks to:

Leeanne Stoddart
Anders N. Pedersen
Kölabanden

– Øystein

 

Photo from The Predictions. Photographer: Ida Oppen

Posted in Øystein Ulsberg Brager | Leave a comment

Satellites In The Night Sky – or To Orbit Oneself

Satellites In The Night Sky

or

To Orbit Oneself

Empathetic Communication Inside A Universe

The European Theatre Encounter Festival 2015

IMG_0078

Hello. Hello. Hello…?”

The problem of not being understood or not understanding is a more or less familiar situation for each of us. The feeling of isolation and loneliness are frequent companions. Sometimes even like a black hole in the universe. But what happens if one feels almost never approved, almost never fitting in and almost never loved by others? What if “my words and their words are not the same words?” If we reduce the meaning of the words only their sounds remain. What do these sounds, noises, voices do with us, how do they make us feel and what can they create? Can they really connect us to the inside of ones mind?

The European Theatre Encounter formed the final of a two-year cooperation (2013- 2015), which is called the Theatre Café Europe 2014 – 2015; a project by the London based Company of Angles. The idea of this collaboration between different playwrights, directors and theatres / theatre companies from all over Europe was to exchange dramatic texts of young authors, to spread them and to initiate discussion about these texts. The GRIPS Theatre in Berlin hosted this six day long event.

IMG_0075

During this Festival the Norwegian director Øystein Ulsberg Brager homepage (Imploding Fictions) brought up those questions by referring to Kristofer Blindheim Grønskag‘s play Satellites in the Night Sky. Grønskag’s inspiration for dealing with this subject(s) was a video by Mel Baggs, an autistic young woman, who is trying to reveal a social determination of autistic people and a possible questionability of a declaration of the idea of a system of a conventional usage of language.

See the video that inspired Grønskag here:

 

By finding the voice of Joni, the protagonist of the playwright, by creating new ways of sending and receiving words and their possible meanings, the group of young actresses & actors dived into a new world, her world and broke out of the determination of the ‘conventional system of language’. What happens if I express myself and explore my surrounding in my own language? These very essential questions were presented at the end of this period working intensively and freely with the text.

Apart from the Norwegian workshop (Satellites in the Night Sky by Kristofer Blindheim Grønskag; Øystein Ulsberg Brager / Imploding Fictions), plays from England (Natives by Glenn Waldron; Angela Michaels / Greenwhich and Lewisham Young People’s Theatre & Company of Angels), the Netherlands (Clover by Jorieke Abbing; Wieke ten Cakten / De Toneelmakerij) and Germany (Hellfire afternoons by Nolte Decar; Jennifer Breitrück / GRIPS Theater) were discussed and presented.

IMG_0080

Your love is like bad medicine…” thunders from the speakers. A drum responds, the noise of two microphones rasping on one another sounds, a short plastic pipe is pulled apart, chimes rings and spherical tones waft from the guitar. Slowly they coat us with their unique mannerism. Be your own rock star. “Bad medicine is what I need…”

What do you speak with?

by Annika Kordes

IMG_0066

Annika participated in the European Theatre Encounter as a dramaturg and assistant director for Øystein Ulsberg Brager during the workshop on Satellites in the Night Sky. Thanks for the article, Annika!

Photos from European Theatre Encounter and the Satellites in the Night Sky-workshop: Gudrun Arndt

Posted in Theatre Café Festival | Leave a comment